Her er min fagartikkel i pedagogikk 102. Hovedtema for artikkelen er dysleksi og problemstillingen lyder:

Studieleder Odd Eriksen startet forelesningen med presentasjonen; ”Ledelse i klasselæring 2009”. Eriksen trakk sammenlikninger tilbake til egen grunnskolegang sent 50-tall. Den gang da moren hadde sin plass i hjemmet og såpereklamene var mange. Den gang var elevene med på det som skjedde i skolen, de fulgte lærer og hans (evt.hennes) autoritet. Når man ser på dagens samfunn kan det virke som om lærerens automatiske autoritet forsvant samtidig som den grå lagerfrakken ble hengt i skapet for siste gang.

Dagens grunnskoleelever er inkludert fra fødselen av og familiene er demokratisert. Elevene er med dette vant med medbestemmelsesrett og forventer å ha dette også i skolehverdagen. Elevene krever og mener, de forventer også at regler kan endres.

Eriksen siterte; ”Om talernes dannelse” – Marcus Fabius Quintilian ca år 40 e. kr. En bok som kan minne veldig om den generelle delen av L97, men Quintilian var etter alt å dømme tidligere ute.

Et annet emne Eriksen brakte på bane var prosjektarbeid i utdanning. Prosjektarbeid i utdanning ble første gang brukt ved arkitektutdanning og ble senere brukt i ingeniørutdanninger for å gi studentene praksiserfaring.

Rundt 1910 var det en rekke kjente mennesker som mente at erfaring var viktig for å forstå undervisningen, John Dewey mente i tillegg til erfaring at også mening og betydning var viktig for at undervisningen skulle bli relevant for elevene. Seymour Papert derimot, mente at elevene må lære å finne svar på spørsmål som ikke blir stilt i utdanningen.

Etter dette tok Thomas og Hege fra Folkevang barneskole i Halden over forelesningen, de hadde både en generell del og en del der de hadde filmet en del ikke-situasjoner for lærere (situasjoner man ikke bør komme opp i)

Klasseledelse; Hva betyr det?

Klasselederen er den som har ansvaret for en klasse i den enkelte time,selv om man setter seg ned med en elev, så har man fortsatt ansvaret for de resterende elevene. Klasselederen skal ved sin væremåte klart viser at det er han/hun som har ledelsen i klassen. Behovet for klasseledelse skal vurderes i forhold til elevenes alder, modenhet, spredning og atferd samt undervisningens målsetting.

I tillegg til foregående avsnitt, hadde Thomas og Hege satt opp 5 gode tips for å være en god klasseleder; hvert tips med tilhørende film om utfall av det motsatte.

Tips 1: Vær en tydelig leder!

For å få til dette er det viktig at læreren kommer med konkrete beskjeder og er en motivert lærer. Det lønner seg sjelden å gi elevene spørsmål om de vil/ikke vil, om de er for/mot, når de ikke har noen reel medbestemmelsesrett.

Tips 2: Vær forberedt!

Eksempler på det å være forberedt kan være å ha med nødvendig utstyr til kroppsøvingstimen, timer som medfører behov for ekstra materiell med mer. Dersom klassen skal på utflukt til for eksempel biblioteket i sentrum; planlegg en bestemt rute til sentrum, ikke la elevene få ta ”snarveier”, dette kan fort bli omveier.

Tips 3: Forutsigbarhet!

Møt elevene på morgenen, håndhils på dem på vei inn i klasserommet og la dem få uttrykke seg dersom det er noe spesielt de har opplevd siden sist. Det er sunt både for elevene og for læreren. I tillegg til dette vil alle elevene føle at de blir sett og hørt. Dette medfører også trygghet for elevene.

Tips 4: Et nært hjem-skole samarbeid

For at lærerne skal kunne hjelpe elevene med å lære både sosialt og faglig, er det viktig at læreren har god kontakt med hjemmet slik at det settes mål for hva eleven skal utvikle seg på, disse målene skal settes av læreren og foreldrene i fellesskap, ikke av læreren alene.

Tips 5: Voksenkoordinering

For at elevene skal oppfatte hva som skal gjøres og arbeide strukturert, er det viktig at det er kun én leder per time, ikke fire, selv om skolen har mulighet for dette. Elevene trenger konkrete og gode beskjeder som ikke skaper forvirring (se tips 1)

Hans Petter Wille oppsummerte dagens temadag og avsluttet økten. Han gjennomgikk en del av de tidligere foredragsholdernes emner og la i tillegg til noen kommentarer i forhold til lærerens mange roller og hva det vil si å være en god lærer.

Det som jeg merket meg spesielt med denne forelesningen var; Folkevang lærernes tydelige interesse for å se og høre alle elevene, ikke bare de som utpeker seg på den ene eller andre måten, men alle. Dette er veldig tydelig i tips 3; forutsigbarhet. Alle elever skal glede seg til skolen, det å treffe både venner og lærer og bli sett!

Som student synes jeg at det er veldig positivt med slike profesjonsdager som dette, der man henter inn lærere fra ”felten”, lærere som har jobbet i 5-10-15år… Man får vite hva som skjer og trekker sammenlikninger med hva vi lærer i dag. Vellykket dag J

Elever med atferdsvansker, er en gruppe elever som lærere og politikere snakker mye om, men gjør veldig lite med. I følge statistikk har gutter som har fornavn som starter på R atferdsvansker. Det er viktig å klare å lese elevene, hjelpe dem vekk fra så vel nettsider og negative interesser som mobbing og plaging.

Når man jobber med elever med atferdsvansker er rollene i klasserommet viktig, deriblant kommer stemmebruk. Dette er viktig; ved en spesialskole ble det for mange år siden avkrevd stemmeprøve ved ansettelse. Dette er ikke lenger aktuelt.

Hva er atferdsvansker?

Atferdsvansker er et vidt begrep. Omhandler ofte de som ikke passer innenfor lærerens ”normal”. Noen elever fungerer dårlig faglig, men godt sosialt. Andre fungerer dårlig sosialt og faglig. Enkelte elever med atferdsvansker er skoleflinke men har liten sosial kontakt med medelever og lærere. 

Sosial kompetansetrening;

-          Gidder læreren å bruke 10 minutter av 1. time. Ta dem i hånda, slippe dem inn, snakke med dem. Dialog er viktig. Investering for skoledagen.

-          Sende postkort til elevene fra sommerferien

-          Se på elevene som hele mennesker, ikke bare elever

Tilrettelagt opplæring; viktig at alle elevene mestrer og forstår

-          Involveringspedagogikk; involvere deg i elevene, hva de gjør på fritida med mer

Konsekvenser; ingen bør bli straffet, de har blitt straffet nok fra før. Vokser man på ris eller ros?

Hjem-skole: Kommunikasjon. Få flerkulturelle foreldre til å komme på foreldremøtene

Moderne spesialskoler; For 30 år siden forsvant spesialskolene. Alle kommunene måtte lage skolemiljøtiltak. Holder ofte til i gamle bygg.

Generelle elevtyper;

-          lære å ta med seg skolebøker, lære dem å stå opp, lære dem klokka.

-          Mange elever kan være skulkere.

-          Noen er også innstilt på å ødelegge for medelever og lærere.

-          Noen flerkulturelle er innstilt på å samle flest mulig på å jobbe, i stedet for å samle 15 mennesker i løpet av 10 minutter, for å slåss.

-          Mange elever er positive til elevmobbing

-          En del lærere er positive til at de kan slenge med leppa, men lærerne liker ikke at elevene gjør det

Tydelig voksen;

-          være forutsigbar

-          læreren kan sette egne grenser, ikke skolens

-          Gi tydelige beskjeder, ikke endre på dem

-          Lære elevene sosiale trafikkregler

-          Ha gode argumenter for hvorfor man gjør som man gjør.

-          Være den ansvarlige

-          Mye humor i forhold til atferdsvansker

-          Profesjonell avstand til elevene

-          Omsorgsperson

Det jeg merket meg i forhold til denne forelesningen var den positive innstillingen foreleseren hadde til elever med atferdsvansker og måter å tilpasse dem til verden generelt. Eksempler på dette kan være å bygge relasjoner voksen/voksen, voksen/elev og voksen/foresatte + samarbeid på starten av året.

Selv om man kan bli personlig med elevene er det forskjell på det å være personlig/privat. Flere av elevene har diagnosen ADHD. Andre ting som kan være vanskelig for elevene er; kaotiske hjem, mange skilsmisser, dårlig kosthold, mye fjordland med mer.

Johansen avsluttet forelesningen med å oppfordre tilhørerne til å gjøre følgende; Ta elevene på fersk gjerning i å gjøre noe bra. (Læreren kan da med fordel tyste til foreldrene.)

Spernes startet forelesningen med høytlesning og gikk raskt gjennom hvilke emner vi skulle gjennom i løpet av dagens forelesning, blant disse emnene var; innlemmingsstrategier, foreldresamarbeid, og mangfold som ressurs. Når det gjelder innlemmingsstrategier delte Spernes dette i 2 deler; segregering og assimilering.

Segregering kan igjen deles i to; Påtvunget segregering:

• Bosetningsmønsteret; hvor plasserer kommunene dem hen? Hvor vil de selv være hen, hva er forskjellen
• Arbeidsforhold; Må ha en jobb, taxisjåfør. Jobber sammen med andre med samme bakgrunn.
• Vanskelig å bli kjent med nordmenn 
• I politisk sammenheng; Staten bestemmer hvilke rettigheter man har
• Ønske eller behov om hjemsending

Valgt segregering:

• Tar kun del i den opprinnelige kulturen, liker ikke alle variasjoner
• Barna skjermes fra ”ytre” kulturpåvirkinger; alkohol, sex med mer.
• En er fremdeles der man var ved ankomst.
• Dette kan medføre at barna får strengere bestemmelser

Assimilering betyr at man skal delta i alt som har med den nye kulturen å gjøre, og kun dette. Videre i undervisningen ga Spernes studentene rollespilloppgaver, der studentene skulle lage et rollespill om integrering; 5 minutter forberedelse. Flere variasjoner av integrering, kreativ oppgave!

Hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat?

Det ble gjennomført en internasjonal undersøkelse med 13 deltakerland deriblant Norge, resultatet av denne undersøkelsen viste fire typer;

• Den diffuse typen; gjør det dårlig, kjenner seg ikke hjemme i foreldrenes kultur, kjenner seg ikke hjemme i norsk kultur. Gruppen utenfor ønskelig atferd. 27,1 % er i faresonen for å selv fungere godt i samfunnet
• Den etniske typen, scorer bra innenfor psykisk helse, dårlig på tilpasning 29,4 %
• Den nasjonale typen, den assimilerte; Trenger ikke ta vare på foreldrenes kultur og tilpasser det norske. Scorer dårlig på disse testene. 14, 6 % er i denne kategorien.
• Integreringstypen, jevnt over klarer seg bra. Scorer høyt på selvtillitt, tilpasning og livskvalitet. 28,5 % i Norge. På den store internasjonale undersøkelsen havnet nesten halvparten av de 8000 elevene innenfor den siste gruppen. Likt fordelt på kjønn.

Reflekteringsoppgaver;

• Hvordan brukes integreringsbegrepet i skolen? 
•      Selvintegrering, men legges til rette
• Hvilken innlemmingsstrategi tror dere er den mest vanlige i skolen? –> Her er klassen din, bli kjent!
• Er det et bevisst valg av strategi? –> Nei, raskest mulig for å kunne fortsette
• Er strategien styrt innenfra eller utenfra? –> Innenfra; kun eleven

Kommunikasjon skole/hjem:

I tillegg til å sende med elevene informasjon hjem i sekken, kan de også sende informasjonen på mail, dersom skolen har mulighet er det også veldig flott om skolen kan sende informasjonen på elevens morsmål. Det er også viktig med forståelse og samarbeid for at kommunikasjonen hjem/skole skal fungere godt. Forståelse vises gjennom gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Når det gjelder samarbeid, er det viktig med regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles.

Det jeg merket meg spesielt med denne forelesningen var alle forslagene for å inkludere de minoritetsspråklige foreldrene ved å bl.a. starte skoleåret med en velkomstsamtale, vektlegge muntlig kontakt; telefonen og ”åpen kontordør”, bruke tospråklige assistenter, samarbeide med helsesøster/helsebror, holde egne foreldremøter – eller spesiell tilrettelegging for minoritetsforeldre (formøte ca. 1 time før ordinært møte.)

Det er helt tydelig at Spernes har god omtanke for de minoritetsspråklige elevene og deres familier, noe hun viser gjennom disse forelesningene. Hun har mange gode forslag til opplegg/aktiviteter og oppfølging av elevene. I tillegg viste hun oss konkrete leker/spill som kan gjennomføres på foreldremøter med mer.

Spernes startet sin forelesning med følgende utsagn: ”En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs.” Det er dette man bør ha som grunnlag når man fokuserer på dagens skole. Man bør også gjennomføre de nødvendige endringer slik at dette fungerer på best mulig måte.

Det er viktig for oss som lærerstudenter å bli kjent med begrepene migrasjon, kulturforståelse, identitet og sosialisering. I tillegg til dette er det viktig å forstå hva som menes med dette. Det er også viktig å vite hvilke følger som kan komme av at en gruppe mennesker ikke føler sosial tilhørighet eller identitet.

I dag sammenlikner nordmenn seg ofte med muslimer, og skal da gjerne sette seg selv i et bedre lys. Det som er feil ved å gjøre dette, er først og fremst å påstå at et menneske er bedre enn et annet, men i tillegg til dette å sammenlikne nordmann og muslim, skulle man sammenlikne noe, så ville det vært naturlig å sammenlikne muslim og kristen eller nordmann og pakistanere/tyrkere eller liknende.

Når det gjelder Norges innvandringshistorie, så begynte den mye tidligere enn på 1960-tallet. Før var det is overalt, Norge var belagt med is og på den måten, kan man si at vi alle er utlendinger. På 60-tallet kom det arbeidsflyktninger til Norge, dette fungerte en stund, men i 1975 ble det innvandringsstopp på grunn av at de som kom for å jobbe ønsket å ha med seg familiene sine. Denne stoppen skulle vare i ett år, men varer enda.

Ettersom Norge er medlem av EØS, er det slik at kun de som bor i EU-/EØSland har mulighet til å komme til Norge for å jobbe. Disse skal vurderes på likt grunnlag som nordmenn. Mennesker som bor utenfor disse landene, kommer ikke inn. Eneste unntak er dersom de innehar en spesialkompetanse som Norge ikke har, kun da kan de hentes inn til Norge.

Når det gjelder begrensninger i antall flyktninger Norge kan ta inn, så er dette satt til 1000 personer per år. Norge sender ut utsendinger til flyktningleirer og henter inn derifra for å fylle kvoten vi har overfor FN.

Spernes ga forsamlingen en oppgave om å peke på tap og vinning ved å være flyktning. Noen av punktene som kom opp under tap var; at man mister kontakt med venner og familie, man mister egne tradisjoner og kultur, matvaner og øvrige vaner, man mister muligheten til å kommunisere godt, man skifter sosial status, man mister sin respekt og verdighet, man mister trygghet, man mister eiendeler, man mister muligheten til å oppdra egne barn etter egen tradisjon, oppholdet er kanskje ustabilt. Når man ser på listen studentene satt opp over vinning, ser den slik ut; man kan risikere å bli forfulgt, man føler usikkerhet, man kan få velferdsgoder/ økonomisk trygghet, man dekker grunnleggende behov for mat, klær og medisiner. Man blir del av et demokrati, man blir del av et kulturmangfold og man kan oppnå fellesskap med egne landsmenn. Når man ser på en slik liste, er det ikke vanskelig å komme som ny inn i et etablert samfunn som er veldig forskjellig fra sitt eget.

Et annet punkt som Spernes tok opper selve flytteprosessen, det å flytte fra et land til et annet og søke om opphold i et annet land. Spernes fortalte noen historier om enkeltindivider, det var stor variasjon i historiene og hvilke opplevelser de forskjellige individene hadde av det å komme til et nytt land.

Et annet punkt som ble tatt opp var temaet om kultur; hva er kultur? Er det; mat, klær, musikk, religion, fotball/sport, teater eller holdninger. Studentene laget en debatt ut av dette emnet og alle var enige om at alle punktene hadde med kultur å gjøre, men at kultur ikke var et av dem.

Forskjellene i et flerkulturelt samfunn er utgangspunkt for uenigheter, et eksempel på dette er i forhold til mor og barn. I afrika der er det slik at moren har barnet sitt nærme, barnet bæres på kroppen og sover sammen med moren. I Norge er det slik at barnet så tidlig som mulig skal sove i egen seng og blir gjerne trillet i barnevogn. Dette kan utgjøre store diskusjoner i forhold til verdisyn. Når man tenker på språk, så er alle like der, egentlig, man lærer å snakke omtrent samtidig, men hvordan man snakker, kommer an på hvem man omgås.

Identitet er et viktig spørsmål for alle mennesker; Hvem er jeg? Hva gjør meg til meg? Slike spørsmål er det ikke lett å svare på, men Spernes kom med et enkelt solskjema (en sirkel med linjer ut fra sirkelen) der man skulle føre på navn, hjemsted, slekt, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, familie, alder, utdanning/yrke, individualitet, politikk, livsstil, klasse, religion, kjønn og språk. Denne modellen viser ikke hvem man er, men kan gi en pekepinn i riktig retning.

For å avslutte emnet om identitet, satt Spernes opp noen påstander om identitet, er det en eller mange? Sitter den fast i selve mennesket? eller er det ustabilt og skiftende? Dette er problemstillinger det ikke er så lett å svare på, men som vi som studenter kan ha i bakhodet når vi møter elever med flerkulturell bakgrunn. For mange kan det være enklere å skjule identiteten sin, enn å vise den til andre, på denne måten har vi som lærere en viktig jobb i det å vise at det ikke er negativt å ha sin egen identitet, det er viktig å tørre å være den man er, men da må samfunnet ligge til rette for det. Et klasserom er et lite samfunn og det er lærerens jobb å gjøre det trivelig og levelig for alle.

Dysleksi er et dynamisk handikap og trenger ikke nødvendigvis å være veldig alvorlig. Dersom man oppdager lese- og skrivevansker tidlig, er det enklere å sette inn tiltak, enn dersom man oppdager det sent. Statistikker viser at dersom dysleksi blir oppdaget i løpet av de 2 første skoleårene, er det 80 % sjanse for at barnet ikke får store utfordringer med dette senere i livet. Dersom det ikke blir oppdaget før i 5. klasse er det bare 10-15 % sjanse for at man ikke får store utfordringer senere i livet.

”Læringstriangelet” er en rettvinklet figur, den er bygd opp grafisk og består av to akser, begge går ut fra origo, den ene går loddrett, den andre vannrett. Den som går loddrett står for ”drøm * tro = motivasjon” mens den vannrette står for ”forutsetning * tid * metode = innsats” Dersom disse kombineres rett, går det en diagonal fra origo, denne går oppover, med lik avstand til både motivasjon og innsats. Denne diagonalen kalles ”resultater”. En slik modell viser en sammenheng som er viktig i grunnskolen, den viser også hvorfor resultatene blir som de blir, enten så har det noe med motivasjonen å gjøre, eller så har de noe med innsatsen å gjøre.

Etter innledningen la Schønfeldt inn en liten historie om sin skolegang, han fokuserte på at det første halvåret på skole var det beste, siden gikk det bare nedover, han hang etter og ble plassert i støttegruppe et par ganger i uken. Han ble også sendt til språkklassen på Ullevål skole, der fokuserte de mye på lese- og skriveopplæring. Dessverre mente skolen at han manglet de naturlige forutsetninger for å fortsette i en liknende klasse på ungdomsskolenivå. Av den grunn begynte han på Lindern skole, dagene bestod av 4 timer praksis og 2 timer skolefag. Dessverre for Schønfeldt så var ikke problemet til de øvrige elevene dysleksi, snarere narkotika. Han begynte i ordinær ungdomsskole på Møllergata skole i Oslo, her fikk han beskjed om at han hang 4-5 år etter i forhold til normal utvikling. En av hans største utfordringer var lærerne, de hadde helt andre planer for ham, enn det han selv hadde. Lærerne kom med forslag om at han kunne begynne å kjøre brøytebil når han ble voksen, men dette likte ikke Schønfeldt. Han ønsket å bli elektriker, men lærerne ville ikke gi ham pensumbøker i fare for at dette skulle frata ham selvtilliten. For å få tak i bøkene, gjorde han innbrudd. For første og siste gang i livet. Schønfeldt ble elektriker og har i mange år arbeidet med jus. Lærerens begrensninger tok ikke knekken på hans motivasjon, men det har det garantert gjort med mange andre.

Et annet av temaene som Schønfeldt satte fokus på var dysleksi som hinder; her avklarte han at dysleksi er en svikt i det fonologiske system, og at dette overhodet ikke har noen sammenheng med intelligens. Statistisk sett har dyslektikere 10 ganger så stor sjanse for å bli gründere som det de skoleflinke har.

Et spørsmål som Schønfeldt stilte til lærerstudentene denne dagen, var et spørsmål som lærerne ute i skolen kanskje burde stille seg; er det snakk om lærevansker eller bortlæringsvansker? Dysleksi handler ikke nødvendigvis om å ikke lære, men om å lære på en annen måte. Dette er et tema som foreleseren har stilt til alle lærergruppene han har holdt foredrag for. I følge han er det tilnærmet 28 av 30 lærere som ikke kjenner til dysleksivennlig pedagogikk. Når man sammenlikner lesevansker i Norden, kan man se at det i Norge er 22 % av 15-åringene som har lesevansker, mens det i Finland kun er 7 % av 15-åringene som har det samme. Dette viser hvor viktig det er å gå tidlig inn.

De menneskene som har dysleksi har også sin forståelse av handikapet. Det er viktigere å vite hva dyslektikerne tenker om sitt eget handikap, enn å fokusere på hvilken grad av handikapet de faktisk har. Det er viktig å vite hvem som kan, og på hvilken måte holdningene kan bli påvirket i forhold til den som har handikapet.

Skolen deler ofte dysleksien inn i to punkter (uoffisielt); lat og dum. Dersom man blir oppfattet som dum av skolen, så mener skolen at det er dysleksien som gjør at man ikke lærer, videre for å hjelpe vedkommende, så senker skolen nivået på oppgavene. I tillegg til dette, så fokuserer de på at det er et uhelbredelig handikap som skolen må rette seg etter og ikke kan påvirke. Dersom man havner i den andre kategorien og blir oppfattet som lat, så mener skolen at man ikke jobber nok, og derfor har behov for å terpe/ jobbe mer med oppgavene. Lærere kan også bruke anmerkninger for å hjelpe elevene videre, men dersom en lærer kommer med kommentaren ”jeg har skrevet 53 anmerkninger og han fortsetter å være umulig” bør læreren vurdere egne metoder.

Schønfeldt brukte et godt eksempel i sin forelesning, nemlig det at man som lærer bør lære av legene og på den måten se på dyslektikerne som ondartede føflekker og ikke som kviser. Han fortsatte; ”En god lege tenker på at hver 20. pasient eller 5 % av pasientene som kommer inn på legekontoret lider av en alvorlig sykdom.” Med dette mener Schønfeldt at lærerne bør holde øyne og ører oppe og ikke overse elevene. Dette underbygger han ved ”en av de mest alvorlige feilene en lege kan gjøre er å overse sykdommer som lar seg enkelt behandle, men som kan få alvorlige følger dersom den ikke blir behandlet”. En annen ting som legene gjør som lærerne ikke gjør, er å evaluere tiltakene og bytte medisiner dersom de første ikke virker.

Dersom en lærer sier at han/hun ikke har hatt en dyslektiker i klassen de siste 20 årene, så er det læreren som er dårlig. Dersom vi igjen sammenlikner med Finland; i Finland satser de tidlig på dysleksi, noe som medfører at kun 1 av 14 elever i 9. klasse har diagnosen, mens her i Norge er det 1 av 4.

Da Schønfeldt ble spurt om hvorfor skoleflinke elever er mer motiverte enn dyslektikere, kom svaret raskt; “systemet er tilpasset dem”. Dette i tillegg til at de har bedre kompetanse hjemme og at de klarer seg med begrenset støtte fra læreren. Dette medfører at de får mestringsfølelse i skolen, noe som igjen medfører at de har vanskeligere for å lykkes senere i livet. Dette fordi virkeligheten utenfor skolen likner lite på skolehverdagen.

Schønfeldt ga studentene en oppgave om å innrede et liv, han brukte som eksempel det å innrede et kjøkken. Når kjøkkenet står der, så må man ha det man trenger lett tilgjengelig, glass og servise i overskapene, gryter og tunge ting i underskapene, man må ha arbeidsplass rundt komfyren og stableplass rundt vasken. Med dette eksempelet gikk studentene i gang med å designe sine egne liv, hva de ville ha hvor og hvorfor. Det var mange variasjoner, meninger og synspunkter rundt dette.

Schønfeldt tok også inn et punkt om lidenskap og interesser, selv så har han noe han kaller ”årets lidenskap”, dette er noe som gjør at han har stor interesse om noe, men i kortere perioder. På denne måten har han mulighet til å vite litt om alt, dette sammenliknet han også med det å være lærer. Man bør kjenne til elevenes drømmer, interesser og lidenskaper. Dette for å få et mer personlig forhold til elevene, forstå elevenes grunnlag og gjennomføringsmetoder, kjenne elevene bedre og sist men ikke minst ha lettere for å følge opp elevene. Men det er viktig å huske på at drømmer kan forandre seg.

Dersom elever er umotiverte er det viktig at læreren forstår problemet og støtter vedkommende eventuelt redigerer/tilpasser oppgavene. Når man er i skolen, er det viktig å tenke på at alle elevene skal ha en så god skoledag som mulig, av den grunn er det viktig å hjelpe elevene i prosessen fra detaljer til oversikt. All effektiv læring bygger på noe man kan fra før, i tillegg til dette må man fokusere på at ikke alt i en lærebok er viktig, det er kanskje bare 20 % som er viktig, men dersom man mangler oversikt er det vanskelig å vite hva man leter etter.

For dyslektikerne er det viktigste at de i en tekst har færre innholdsfeil enn skrivefeil, da det er innholdet man som lærer bør fokusere på og ikke utformingen.

Schønfeldt avsluttet foredraget sitt med å fokusere på tid til kunnskap, alle trenger det, det betyr ikke at man er dum, selv om man har vanskelig for å lese. På samme måte er det ikke normalt å senke nivået for blinde, det viktigste er at man følger med og gjør så godt man kan. Det finnes mange gode hjelpemidler og kommunen kan hjelpe med å fremskaffe dette.

Lenker

Dysleksiforbundet i Norge

Studentene ble bedt om å sammenlikne forventningene før praksis og erfaringene høstet etter praksis. Variasjonene var store, og også hvilke forventninger og erfaringer de forskjellige studentene hadde. Den informasjonen man får gjennom lærerskolen er betydelig mer generell enn de enkelte praksistilfeller.

Tilpasset opplæring er et begrep som man som allmennlærer kjenner til, men ikke nødvendigvis vet hvordan man skal håndtere. Jensen satte fokus på at tilpasset opplæring i stor grad handler om forståelse, i første omgang om individuell forståelse. En generell time i dagens skole fungerer omtrent slik; læreren forklarer hva elevene skal gjøre, elevene jobber med oppgaven(e), lærerne går gjennom temaet og dersom det er tid, individuell oppfølging. Dette må elevene ofte be om.

Dette viser igjen at det arbeidet som elevene gjør på skolene i Norge, ofte er individuelt.  Det finnes lærere som varierer oppleggene sine, men dette er ikke en regel. Det som ligger til grunn i tilpasset opplæring er at det er forskjellen på elevene, og hvor lang tid de trenger for å tilegne seg kunnskap. Elevene har ikke nødvendigvis behov for mer kunnskap, men å få hjelp til å strukturere allerede eksisterende kunnskaper.

Når lærerne vet hvilke egenskaper og kvaliteter elevene har, kan de hjelpe dem med å få det de ikke har. Gode pedagogiske spørsmål for å få disse svarene kan for eksempel være ”hvordan gjør dere dette?” Med dette spørsmålet mener Jensen at man som lærer får et utgangspunkt for et utviklingspotensial, noe som er viktig for å legge opp riktig arbeidsmetode sammen med elevene. 

Temaet testing/prøving av elevene ble også tatt opp. Her brukte Jensen nasjonale prøver som eksempel. Alle elevene testes på likt grunnlag. Denne måten er ikke god, ettersom lærerne veldig ofte underviser på den måten de føler seg komfortable med, og ikke måtene elevene lærer best på. Det ble også trukket en parallell til forskning, der lærernes valg av arbeidsmetoder ble satt fokus på. Forskningen viser at lærerne sjelden kan forklare hvorfor de gjør som de gjør. Dette underbygger påstanden om at lærerne underviser på den måten de føler seg mest komfortable med.

Tilpasset opplæring handler mye om læreren og lærerens arbeidsmetoder. Jensen trakk også eksempler til det å komme som nyutdannet lærer inn på en innarbeidet skole; sosialiseringsmekanismen. Påvirkningen av de øvrige ansatte og deres arbeidsmetoder er stor, og ikke bare positivt. Elevene har godt av variasjon og nytenking. En del av elevene lærer på grunn av metoden, mens en annen del av klassen lærer til tross for metoden. Likevel er det en gruppe av elevene som hverken lærer på tross av eller på grunn av, hva med dem?

Utfordringen i dag er at den pedagogiske praksisen varierer fra klasserom til klasserom uten at dette er i skolens regi. Rapporter og meningsmålinger viser at enkelte skoler har et veldig godt læringsmiljø, lite bråk, høy faglig kompetanse blant elevene osv. Det lønner seg ikke å kopiere andre skolers struktur og opplegg for resultatet blir aldri det samme. Et spørsmål som lærere/skoleledere vil ha svar på er; ”hva skal vi gjøre da?” Jensens svarer at de bør fortsette som de gjør, men bli bedre på å forklare hvordan/hvorfor man gjør som man gjør. Finnes ikke klare svar, ville det være naturlig å endre på metodene, så man har en begrunnelse for de metodene man velger.

Når en skole skal tilnærme seg tilpasset opplæring står man ofte overfor situasjoner som for eksempel om man skal legge opp individuelle utviklingsplaner, skal man lage arbeidsplaner, lage intensivkurs i forskjellige temaer, skal man endre skolens læringsstiler eller skal man legge opp temabasert undervisning i form av prosjektarbeid? Mange av disse punktene kan gjennomføres på en enklere måte ved at skolen lager mestringsgrupper, der elevene blir fordelt i grupper etter nivå, slik at for eksempel et klassetrinn med blandede klasser kan bli fordelt på 3 nivåer, ofte fordelt etter farger, slik at det er forskjellig vanskelighetsgrad på de forskjellige nivåene. På denne måten får man varierte arbeidsmåter og elevene kan jobbe i større grupper, selv om undervisningen er bedre tilpasset elevenes nivå.

Jensen skriver i sin powerpointpresentasjon at tilpasset opplæring er: ”En skole som fremmer læring gjennom å legge til rette for og bidra til, at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap”. Med denne forklaringen, så kan man jo argumentere for å bruke mestringsgrupper mer i skolen.

Et annet spørsmål i powerpointpresentasjonen er spørsmålet om hva læring egentlig er; Læring er kjent som tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Et punkt som Dysthe tar opp i sin bok fra 2001 er at kunnskap blir konstruert gjennom samarbeid og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Det blir satt lite fokus på dette i skolen i dag.

På samme måte som at lærernes jobb er å undervise, støtte og vurdere elevene, er elevenes jobb å lære det de skal lære, samt å hjelpe hverandre og lære.

Videre i sin forelesning gikk Jensen gjennom 3 kriterier for tilpasset opplæring:

1. Alle lærer gjennom læringsaktivitetene som læreren tilrettelegger
2.  Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre fremtidige livssituasjoner
3. Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle

Jensen påpekte at poenget med utdanning er at elevene skal lære nok til at de skal bli kvalifiserte medmennesker.

I stortingsmelding nummer 31 (2007-2008) står det at ”tilpasset opplæring må legges opp slik at elevene kan dra nytte av at læring skjer i et sosialt arbeidsfellesskap der medelevene er ressurser i læringsarbeidet” Denne uttalelsen underbygger igjen tidligere påstander om hvordan tilpasset opplæring skal gjennomføres for at det skal fungere best mulig for elevene.

Lærerne/direktoratet skal sette konkrete, objektive og gode retningslinjer for hvilke måter man skal rette på. Norge har drevet med skole siden 1736, så vi kan bruke et par måneder på å legge opp gode og tilpassede rutiner for retting og vurdering.

Som lærer er det viktig å legge opp et opplegg som gjør at samarbeidet med elevene fungerer så godt som mulig, derfor er det viktig at elevene får en felles innføring i emnene, slik at alle får informasjonen samtidig i stedet for at man som lærer skal løpe bakenden av seg for å informere alle. For at alle skal få noe ut av en slik innføring, er det viktig at alle elevene føler tilhørighet i fellesskapet slik at læreren kan samle oppmerksomheten til elevene og sammen med dem legge opp strategier for hvordan læringsarbeidet bør foregå. Dette medfører at behovet for individuell oppfølging reduseres. Videre kan man jo i en klasse drøfte hvordan individuell oppfølging bør skje.

Lekseoppgavene bør være slik at elevene kan lage seg enkle repetisjons- og organiseringsstrategier, slik at leksearbeidet virker overkommelig. Får eleven problemer, kan læreren bidra til å sammen finne gode og velfungerende strategier.

Det er viktig at man som lærer har oversikt over hvilke læringsressurser elevene har tilgang på på skolen, og hvilke ressurser de har hjemme. Hva elevene skal lære mens de er på skolen, og hva de skal arbeide med hjemme er et viktig fokus.

Det en lærer bør tenke på når han/hun stiller spørsmål er; hvorfor stiller jeg spørsmålet, hva skjer når jeg stiller spørsmålet, hvor lang tid får de til å svare, hvem svarer, hvor mye stillhet tåler jeg, hva sier jeg dersom en svarer feil, kan man lære noe av et galt svar, har jeg tid til å bruke spørsmål/svar som en del av undervisningen?

Tilpasset opplæring har vel så mye med lærernes metoder og planlegging å gjøre som med elevenes kunnskap og evner.  Læringssituasjon er viktig både for elever og lærere og at de lærer noe av den, å ha mulighet til å uttale seg og dra erfaringer av timene. Kanskje det er på tide at lærere inviterer med seg elevene i diskusjoner som har med arbeidsmetoder, gruppearbeid og individuelt arbeid osv.

Jensen gjennomførte en flott forelesning som lærerstudentene dro stor nytte av.

Lenker:

Roald Jensen

Terje Forsberg fortalte om de vanskelige familieforholdene. En far som drakk, slo og mishandlet. Dette i tillegg til at han ikke betalte familiens regninger. Terje uttrykker seg så sterkt som at faren torturerte familien sin. Moren prøvde å holde familien samlet, tok vare på barna og prøvde å holde hodet over vann. Ettersom familien hadde lite penger medførte dette at de måtte bo på mange spesielle steder som ikke nødvendigvis egnet seg som boliger. De bodde i en fuktig kjeller under et uferdig hus, et fjøs, et havnelager med mer.

Mobbingen

Terje ble som jeg tidligere har skrevet mobbet, dette av både lærere og medelever. Et eksempel på dette er da de bodde i et fjøs som bonden hadde tatt dyra sine ut av fordi han var redd for at fjøset og dyra skulle blåse på sjøen i dårlig vær. Her luktet det fremdeles fjøs, noe som gjorde at Terje (med kraftig lukt i sine klær) ble kalt for fjøsnissen. Han ble også kastet stein på, noe som gjorde at han har et arr i hodet, og et arr i overleppa. Da steinen traff han i overleppa, traff den også fortennene slik at han mistet den ene fortanna si, den andre ble stående på skjeve og døde, den ble stygg og gul og han fikk et nytt kallenavn; Hestetanna. Mens han gikk på internatskole truet noen av guttene ham til å stikke en spiker inn i en stikkontakt, dette gjorde han, etter hvert gikk ham dem i møte, tok i mot spikeren og satt den rett i kontakten, da ble han kalt sinnssyk…

Flytting

I løpet av de 6 årene han gikk på folkeskole, gikk han på seks forskjellige skoler, ingen av lærerne tok seg av ham. De flyttet mye, dette fordi faren ikke betalte for seg, utad var faren en trivelig kar, med stor omgangskrets og ga gjerne noen mynter til vennenes barn, hans egne barn betalte han ikke mat til en gang. På grunn av denne delte oppførselen, ble ikke faren oppfattet som noe negativt, snarere tvert i mot. Da fattigkassa i nord-norge sendte dem til Bergen med hurtigruta, delte de 6 (mor + fem barn) en firemannslugar av billigste sort, de hadde mat de to første dagene og så var det slutt. Som en av de få gangene i sitt liv møtte Terje noen som var snille mot ham, de ansatte sørget for at familien fikk mat.

Det er selvfølgelig mange flere situasjoner jeg kunne nevnt her, men jeg hopper videre i historien til Terje; Terje fikk etter sjøguttskolen hyre på en båt som het M/S Hugo Hammar, der følte han seg igjen mobbet. Tradisjonen med å erte førstereisgutter var ukjent for Terje og da han ble ertet, tente han på alle pluggene, skjøt rygg og var igjen klar til angrep.

Utdanning og jobb

I tillegg til de seks årene på folkeskole som jeg allerede har skrevet om, fullførte Terje den videregående utdannelse på to år. Han begynte på St.Olav videregående i 1998 og kona arrangerte russefest hjemme 17. mai 2000. Gjennom denne utdannelsen fikk han stor hjelp av sin kone Grethe. Med hennes hjelp drev han også et malerfirma i mange år, men på grunn av løsemiddelskader, måtte han finne på noe nytt. Sønnene driver firmaet videre i dag. Ettersom han ikke lærte å skrive og lese ordentlig før han gikk på St.Olav vgs. var det Grethe som drev den administrative delen av firmaet. I de siste årene har Terje jobbet som vikarlærer ved en ungdomsskole, dette var en stor overgang for Terje, han var plutselig blitt fienden. Han har øye for de som trenger ekstra støtte og setter seg godt inn i elevenes situasjon.

Personlig refleksjon

Som lærer er det viktig å oppdage, begrense, samt prøve å forhindre mobbing, etter et slikt foredrag som Terje har holdt for oss i dag, vet vi enda mer om hvordan mobbing kan forekomme og fremfor alt hvordan det blir oppfattet av offeret. Jeg vil takke Terje Forsberg for at han kom til oss og håpe at flere får høre foredraget hans.

Keep up the good work Terje!

P.S. Vil på det varmeste anbefale alle å lese boka til Terje, det er en liten bok på 160 sider, den er lett å lese, men med et så sterkt innholdat det skal mye til for å klare å legge fra seg boka når en først har begynt.

Lenker

Mellom himmel og jord, 2005

Aldri for sent å bli et lykkelig barn, 2007